Tekststørrelse: A A A

Suomi Norsk Deutsch English

Startsiden Kommunale tjenester Teknisk Byggesak Artikkel

Radon

Det er enkelt å måle radon, og dersom radonnivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak.

Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. Derfor er det noen som måler i sin privatbolig. For mer informasjon se Statens strålevern.

Hvordan dannes radon?
Naturlige radioaktive stoffer som uran, finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Når uran henfaller, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Radon er en edelgass og har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Det fører til at radon lett unnslipper materialer og frigjøres til luft.

Måleenhet

Radonkonsentrasjon i luft benevnes med enheten becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3), og i vann med becquerel per liter vann (Bq/l, eventuelt kBq/m3).

Strålevernets anbefalinger for radon
"Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

  • Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
  • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
  • Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

Alle bygninger bør radon måles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaks spesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggeteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier."

Helse
Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger: Jobb, fritid og privat bolig.

Radonkilder
Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.

Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge?
Viktige faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluft er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at varm luft stiger opp og at et undertrykk dannes i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen, og der det er trykkforskjell mellom jordlufta i byggegrunnen og inneluften, vil den radonholdige jordlufta kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.

Radonmåling
Statens strålevern anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Radon forekommer i alle slags bygninger, og radonmålinger bør gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: Boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv.

Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i utleieboliger. Kravene gjelder fra 1. januar 2014.  Les mer om dette på  Statens strålevern 

Måling av radon i boliger
Strålevernet anbefaler alle å måle radon i hjemmet sitt. I boligblokker kan det være tilstrekkelig å måle et utvalg av leilighetene. Å måle radon er både enkelt og rimelig. Det er umulig å forutsi om akkurat din bolig har et radonproblem. Den eneste måten å finne det ut på, er å måle.

Radonmålinger i skoler og barnehager
Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i skoler og barnehager. For å finne radonnivåene i en skole eller en barnehage, må du som er ansvarlig for bygget eller den daglige driften sørge for at det blir utført en radonmåling. Her kan du lese mer om Strålevernets anbefalinger for hvordan dette kan gjøres  Radonmålinger i skoler og barnehager .

Mål radon over minst to måneder i vinterhalvåret
Skal du undersøke om boligen din har radonnivåer under grenseverdiene, må du måle over minst to måneder i vinterhalvåret. Med vinterhalvåret menes perioden fra midten av oktober til midten av april. Vinterhalvåret er fyringssesong, og i denne perioden er radonkonsentrasjonen mest stabil. Derfor er vinteren målesesong.

Radonmåling med sporfilm er enkelt
Å måle radon med sporfilm er en enkel og grei metode. For de aller fleste er også sporfilm den rimeligste måten å måle radon. Sporfilmer kan sendes i posten, og du gjennomfører målingen enkelt selv. Etter at målingen er gjennomført, får du en målerapport tilbake med ferdig utregnede årsmiddelverdier. Det er også sporfilmlaboratoriet som er ansvarlig for at målingen er kvalitetssikret.