"Tapre Kystkvinner" med Hurtigruta til Kjøllefjord
Den 9 september 2010 ble 3 kystkvinner (skulpturer i keramikk) montert på dekk 9 på Hurtigruta Trollfjord. De skal seile opp langs kysten til Kirkenes, ned igjen til Bergen, for så å seile opp til Kjøllefjord. Der skal de gå av og plasseres på moloen for å stå der i tre år. Avduking skjer lørdag 25. septemner kl 16 på indre molo i Kjøllefjord
Etter avdukingen blir det foredrag på Foldal "Kystkvinnenes liv og virke" ved Dagrun Grønbech
Kystkvinnene
Keramisk skulptur på hurtigruta Trollfjord
Ingun Dahlin
kunsthåndverker
www.dahlin.no.
Kystkvinnene som stilles ut er en del av en skulpturserie der kystkvinneskulpturer står plassert langs kysten fra vestlandet – Trøndelag – Nordland og Finnmark.
Kystkvinnetemaet handler om kampen for livet - det å leve nær havet som både gir liv og tar liv.
Hender er det første vi møter i livet. De tar imot oss når vi fødes, og de følger oss gjennom livet både i gode og vonde dager.
Hender gir og hender tar.
I trafikken kan krysset bety full stopp eller forbudt område og hold avstand,
mens på skattekartene betyr X at det er dit du skal. X er målet – det er der skatten er.
Slik skildrer de gullkryssede hendene det å være menneske.
Vi beskytter oss ved å si ”Kom meg ikke for nær!”,
men samtidig sier vi ”Det er hit du skal – til hjertet mitt!”.
Vi holder avstand - men ønsker nærhet!
Vi holder avstand - men ønsker nærhet!
Til alle tider har korslagte hender foran brystet vært et uttrykk for både hyllest og ydmykhet. Disse kystkvinneskulpturene er en hyllest til kystkulturen og kampen for livet.
De som kjempet og vant fortjener en hyllest, men like mye er dette en hyllest til de som kjempet og ikke klarte det – og de som kjemper fortsatt.
Kroppen deres er rund som en krukkeform, og armene er kraftige. Dette er mennesker som har arbeidet hardt.
Håret blåses kraftig bakover. De står i mot vinden selv om det er storm i kastene.
Materiale:
Kystkvinnene er modellerte kvinneskikkelser utført i steingods leire. De står på sokler fra livet og opp, og de er dandert i sort fiskegarn. Armene danner et kryss som er belagt med bladgull.
Historie:
Disse Kystkvinnene ble laget første gang til Ålesunds by-jubileum i 1998 for å vise en hyllest til kampen for å bygge opp byen og livet etter at den brant ned i 1904.
Siden har Kystkvinnene vært brukt mange steder og fått nytt innhold og historier knyttet til seg for hvert sted de har vært vist.
I Galleriet Mot Storhavet på Selje ble de stilt ut i havkanten. Der fikk de navn og historier knyttet til seg - historier om livet og kampen med og mot havet som både gav liv og tok liv.
Kystkvinnene-utstillingen har også vært vist i utstillingen ”Kvinner ved havet” på Kystmuseet på Hitra. Nå står noen av dem på torget på Fillan på Hitra.
Skulpturene har også vært en del av den visuelle rammen rundt veldedighetskonserten ”Lys i Mørket” som de siste 5 årene har vært holdt i Olavshallen i Trondheim.
Konsertene har vært holdt til inntekt for Bymisjonen deres arbeid på gata.
Noen av disse konsertene har vært vist på NRK.
To kystkvinner ble for noen år siden avduket på Bulandet i Sogn og Fjordane som en hyllest til to kvinner som berget sju menn fra drukning og forlis i en svært dramatisk redningsdåd.
En annen enslig kystkvinneskulptur står i en appelsinlund i Portugal som en hyllest til en sterk kvinne som døde så altfor tidlig.
På Betania Malvik har de vært brukt på flere verdiseminar og utstillinger.
Betania Malvik er et senter som gir traumebehandling og rehabilitering innen fysisk og psykisk helse. Skulpturene har der vært assosiert med brukerne og den kampen mange der kjemper for å få livet sitt tilbake.
Kvinneskulpturene har vært utstilt i flere kirker (i Bergen og i Trondheim) og på flere kunstgallerier i Norge, Danmark og USA.
30 oktober 2010 skal 3 kystkvinneskulpturer avdukes i en skulpturpark på Hamarøy.
De første bosettinger i Norge kom ved kysten
Nær havet måtte de bo
Nær havet måtte de bo
Siden har havet gitt mat og arbeid
Havet ga liv, men havet tok også liv
Kystbefolkningen måtte lære seg å leve nær havet
Mellom 1895–1904 omkom det rundt 200 fiskere hvert år
Man måtte lære seg å vente
- å vente på han som var på havet
Kommer han hjem igjen?
Og en dag kommer han kanskje ikke hjem,
og livet blir helt annerledes
Kanskje må man lære seg å slutte å vente,
og lære seg å leve i savnet
Kanskje må man lære seg å overleve
- å kjempe for å holde liv i barn og dyr
- å kjempe for å få nok mat og varme klær
Alltid arbeidende
Vi mennesker har alltid båret havet i oss
Vi gråter og svetter og smaker salt
Vi smaker salt - som havet
Den daglige kampen for livet har vi alle i oss,
men noen av oss må kjempe mer enn andre
Skulpturene "Kystkvinnene" er en hyllest til kampen for livet
- en ærefrykt for livet
- en respekt for de som levde og kjempet
- og de som i dag lever og kjemper
Alle fortjener en bauta og en hyllest for sin kamp og sitt liv
De fortjener det de som kjempet og vant,
men like mye de som kjempet og ikke klarte det
- og de som fortsatt kjemper
