Kommunepsykolog Sigrid Larsen oppsummerer fagseminaret slik:
"Vi var så heldige at vi besøk av to eminente erfaringskonsulenter og foredragsholdere fra utsattmann: Jarle Holseter og Bjørn Aasmoe (SMISO Tromsø). De klarte å lede oss trygt gjennom et ellers utfordrende og farefullt terreng som handlet om: "GUTTER OG MENN UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP".
Det går an å overleve, men du bør ikke ferdes alene i denne typen ulendt terreng. Det må skapes møteplasser. Holseter oppfordrer utsatte menn: - "Skaff deg hjelp!". Men du kan ikke vente deg en "kvikk fix". Holseter kunne fortelle oss at: "selv store, tøffe gutter gråter". Og husk: kjærester er ikke din terapeut, de er kjærester (og pårørende). Aasmoe fortalte om den påførte skammen og om hvordan skammen kommer på avveie. Med entusiasme fortalte han om SMISOS forebyggende arbeid med hjertesamlinger i barnehager og undervisning for 6. klassinger. Aasmoe gikk et skritt lenger enn å snakke om overlevelse, han snakket om selve livet og kjærligheten! Det å kunne leve et meningsfullt liv og godt liv igjen - etter at det har gått i stykker.
Etter besøk av Holseter og Aasmoe sitter vi også igjen med HÅP. Det går an å bidra, det går an å være med på å gjøre en forskjell. Alles innsats teller, alt fra barnehagen, skolen, til naboen, vennen og deg som medborger!
Mental Helse Lebesby ved Hjørdis Irene Mauseth bidro med orientering om Mental Helse. Hun minte oss på at vi alle har en mental helse, slik at alle er velkomne til å bli medlem og delta på Mental Helses mange aktiviteter og tilbud i lokalsamfunnet. DPS- voksenpsykiatrisk poliklinikk ved psykologspesialist Tonje Samuelsen og psykolog Lars Nussbaum løftet frem traumeperspektivet og STØkurs. SV-leder Daniel A. Øien hadde fokus blant annet på pårørende og system(svikt). Mens selv om det nok er mange forbedringspotensialer, så hørtes det ut til at verden tross alt går fremover. Lensmann Einar Ingilæ frontet BARNEPERSPEKTIVET. For 25-30 år siden, ble ikke barnets historie hørt. Tidligere var samfunnet mer opptatt av å tie enn å tale. Nå er det større fokus på overgrepssaker, kunne Ingilæ fortelle. Både kunnskapen, åpenheten og forståelsen er større nå enn tidligere. Politiets etterforskningsmetodikk har utviklet seg betydelig. Nå har vi blant annet fått Barnehusene med tilrettelagte avhør av barn hvor barnets ve og vel er fokus. Mange er kanskje redde for barneverntjenesten, mens som Ingilæ understreker er barnevernstjenestens oppdrag først og fremst å gå inn og hjelpe både barnet og barnets familie. Det kan være med veiledning, støttetiltak og annen oppfølging.
"Seksuelle overgrep er et eksplosivt traumefelt som kan vekke gjerne sterke følelser: alt fra raseri, fortvilelse, opprør og smerte. Skal vi fri oss fra "taushetens fengsler" (O. Tjersland) og snakke om de tabu- og skambelagte temaene, fordrer det snakke- og lytterom med særlige etiske rammer som i "FEMTE PROVINS" (begrep fra Dublingruppen med Imelda McCarthy). Femte provins er et nøytralt område, hvor vi kan være sammen på en annen måte enn ellers. Hvor det er trygt nok til å være åpne og tillitsfull. Vi legger våre rustninger og lanser utenfor. Oppfatninger og hensikter er løsrevet fra sin normale, fordomsfulle sammenheng. Når vi kan LYTTE til hverandres perspektiver kan vi komme frem til løsninger på komplekse spørsmål.
Enkelte ganger strekker imidlertid ikke ordene til (Toni Morrison). Der fikk vi hjelp med strålende kulturelle innslag. En av våre nye naboer som har overlevd krigsovergrep, Mohammad Rawdanose, bidro med sang om flukt, sorg og tap: "Det er kveld og det er mørkt ute" og kjærlighetssangen "Jeg klarer meg ikke uten deg". Men aller best av alt var vel vår lokale ungdomsgruppe: "NOT MY TIME TO DIE". De to brødrene fikk rådhuset i Kjøllefjord til å riste med "Styggen på ryggen", "To fulle menn", "Hurt", "Krangel", "Håp" og "Kjøllefjordvisa"!
Tusen takk for at dere ville dele deres kunnskaper og erfaringer med oss: Jarle Holseter, Bjørn Aasmoe, Daniel Arnup-Øien, Hjørdis Mauseth, Tonje Samuelsen, Lars Nussbaum og Einar Ingilæ! Ikke minst takk til Mohammad Rawdanose og "Not my time to die"! Og for ikke å glemme, takk til alle deltakere - uten deres interesse og gode lytteevne hadde seminaret ikke blitt en så stor begivenhet som det var!»
